I mars var jeg og Kjetil Ydstebø påmeldt til VAKE, en kitekonkurranse på Varangerhalvøya i Finnmark. Her kan du lese Kjetils beskrivelse av turen. Den er hentet fra Turfilm.no
Som det yngste laget i verdens hardeste kiterace sto jeg og Ørjan å skalv på startstreken.
På startområdet er det fullt av kiter og kitere. To av disse er ekstra stresset, ettersom Ørjan Grefstad bare har kitet en gang før på snø, og at jeg ikke har vært på langtur med kite før. Stresset gjør at vi klarer å vase til kitene våre, 10 minutter før start, i verdens hardeste kiterace.
”Er dette å slappe av?” spør jeg Ørjan. Vi ligger med hodene ned på liggeunderlaget fullt påkledd inne i teltet. De siste timene har vi kjempet i motvind i 10-14 meter per sekund i total whiteout. Beina skjelver og vi er utrolig fornøyde med å komme inn i teltet, selv om vi ikke klarer å bevege oss. Plutselig brøler Ørjan, han har krampe i begge lårmusklene samtidig. Russerne vi tok igjen på slutten må nok lure voldsomt på hva vi driver med.
Vi er de yngste i VAKE, Varanger arctic kite enduro. 20 og 21 år, noen journalistene på skjekkpunktet Stjernevann liker å snakke om. Etter to mil med pulk og randoneè ski kommer vi fram i sol og baris. Her må vi ha en time pause, noen som er helt greit. Etterpå labber vi videre, men må gi oss i den ellefte timen. I teltet får vi vite at vi leder vår klasse, som egentlig avsluttes etter to skjekkpunkt til. Hvis vi vinner, får vi lov til å fortsette helt til Vardø. Jeg sier til Ørjan at jeg absolutt ikke vil lengre enn Vadsø og han er forsåvidt enig.
Dagen etter blåser det heldigvis, ettersom det er 5.6 mil kiting til skjekkpunktet vi må rekke før kl 2. De første milene er medvind, men på Sørfjellet må vi snu og begynne å krysse. Vinden øker, og mens vi bytter kiter seiler de andre i fra oss. Det begynner også å snø så vi har heldigvis gps spor gjennom elvedalområdet. Enkelte plasser ligger skavler så høye som 15 meter.
Selvfølgelig kommer solen igjen, rett etter det skumle området. Vinden forsvinner også, og vi må igjen bytte til større kiter. Det er nå 1.5mil og 2 timer til deadline på Bergebyvann. Imens jeg har den største kiten i lufta (Godstoget) begynner det å blåse litt for mye. Pluselig finner kiten ut at den vil klappe sammen, 500kg trekkraft drar meg avgårde, samtidig som skien løser ut. Det hele avsluttes med å få en pulk i bakhode. Jeg hater livet og stresser maks. Vi får rigget om kiter til de små gode kitene fra Hetland Sport. Livet blir levelig igjen og vi gir full gass. De siste 9 kilometerne går unna på 28minutt og vi vinner sprintklassen!
Etter halvannen time pause ligger jeg fortsatt å sover på et reinskinn inne i et bomullstelt med vedovn. Eneste måte å få meg videre med på kiting er at Ørjan tar pulken og at jeg følger etter, og litt skjokolade. Det viser seg at uten pulk er livet bra igjen, vinden er perfekt og jeg kjører baklengs, hopper og leker, imens Ørjan kiter med pulk for første gang. Etappen over til Vadsø får vi vite at er den letteste og 3 timer senere har vi kitet like mange mil og krysset hele Varangerhalvøya. Ørjan maser om å kite videre, men jeg vil gi meg, etterhvert dør vinden ut og vi slår leir utenfor skjekkpunktet litt nord for Vadsø.
Dag 4 fredag 31.3.2012:
Vekkerklokka ringer 04.45 og i dag er det ingen bønn. Vi skal til Vardø. Vinden river i teltet og vi skynder oss ut i soloppgangen og den perfekte vinden dagens retningen. Dagen starter opp gjennom skogen, med 20cm nysnø, i oppoverbakke med pulk. En tung start på dagen, men Ørjan tar pulken på toppen av fjellet. Lite viste jeg at denne dagen skulle gi meg mine beste kiteopplevelser noen sinne.
Videre får vi vinden nesten rett bakfra. Kiten settes i rolig posisjon langs bakken og det er bare å dra forsiktig i baren. Solen skinner og vi holder 45 km/t uten å bruke energi, plutselig har vi kitet en lykkelig mil.
Nede ved havet ligger snøen tynt, og akkurat når vi må krysse en elv og finne veien gjennom elvedaler kommer en snøbyge. Vi holder 15 meter avstand og jeg finorienterer på gpsen som er montert med strikker på venstre arm. Terrenget er vanskelig men vi kommer oss gjennom uten å se noe som helst.
Komagevær (komagvær) skjekkpunkt rundes, og etter et pitstop (drikke,spise,tissepause) raser vi videre mot neste fjell. Vi får igjen en ny whiteout med flere rare opplevelser. Det kjennes ut som om vi kiter i ring uten fart, men gpsen viser at vi kiter mot en elv med mulige skavler og en fjellvegg i 35km/t.
På toppen av fjellet kommer solen igjen, og snøbygene har lagt fra seg silkesnø. Havet glitrer på vår høyre side og på venstre side ligger bølgende vidder så langt vi kan se. Om litt når vi Vardø, etter stø kurs østover. Grand prix flagger vaier og vi er framme. Egentlig tror vi at det bare er en times obligatorisk pause, men vi er fremme. Som lag nummer 12 kom vi i mål og av de 28 lagene som startet var det 14 som fullførte. Velkommen til VAKE!
Tusen takk til Hetland Sport og Hagløfs, uten hjelp hadde vi sannsynligvis ikke kommet fram til første vannet. Arrangementet VAKE fortjener også en takk for et supert race og bra organisering. Jeg skylder også Øyvind Salvesen og Mikael Tøråsen en takk for lån av utstyr og hamsterpassing!
Vake:
- Første tomannslag i mål i Vardø fra Berlevåg
- Obligatoriske skjekkpunkter, hvor noen har en times obligatorisk hvile
- Rundt 30 mil på 4 dager
- 2012 er første året hvor flere lag har fullført hele racet


Lik dette:
Liker Laster...