Sola hadde gått ned for nesten 2 timer siden og dagslyset var snart forsvunnet Det var under 100 høydemeter igjen til toppen og det så ut som om det bare var noen lette snøbakker igjen. Ryggen flatet ut litt før toppen og humøret hadde steget flere hakk. Tanken om at vi kanskje måtte overnatte her oppe i kulden var erstattet med troen på å komme oss ned samme dag.
Så kom nedturen; ryggen var delt på tvers av en 2 meter bred og 8 meter dyp kløft. På sommeren er det vanlig å hoppe over denne kløfta og lande på svaet på den andre siden, men om vinteren er det ikke så lett.
Lørdag 21. Januar gikk Eirik og Ørjan nordryggen på Vågakallen. Dette er den 4. vinterbestigningen av ruta. Resten av historien fra turen kommer senere.
